torsdag 30. mai 2013

Ett skritt videre ble mange nye skritt



 Ett skritt videre ble mange nye skritt for mange føtter.
 Av Atle Roger Mydland
 
2 nye skoler og tre vannverk

I 2012 hadde Kristelig Gymnasium i Oslo en stor innsamling for et for mange et så ukjent land; Laos.

Det er vanligvis ingen dype følelser eller umiddelbar sympati som reises når «Laos» nevnes.
Svært få vet om at Laos er ett av de minst utviklede land i verden, at Laos er ett av de mest utbombede land i verden,  et land med lav levealder og høy barnedødelighet.... vi kan svartmale og lese statistikk. Krigen på 70-tallet sitter enda igjen med skrekk i ryggmargen på folk.

KG elevaksjon gir mange skritt framover for ca 4000 mennesker. I tillegg har en lærerskolen fått godt vann.


Men Laos er mye mer enn fortvilelse. Smilet og varmen sitter løst, og om du stopper opp litt, gir litt oppmerksomhet, vil du fort bli innvitert inn.

Laos er et kommunistisk land,
 
- med streng kontroll på mange nivå. Siden1992 har landet gradvis åpnet for markedsliberalisme, som gir en økt økonomisk frihet. De kan eie jordstykker og drive bedrifter.

Over halvparten av befolkningen bor fortsatt i landsbyer med mindre fasiliteter som vei, vann og strøm. De lever ofte på samme måte som de har gjort i 100-vis av år. Det er vanskelig å tenke seg noe annet liv, og planlegging er et ukjent begrep.

Det er slike landsbyer som er våre satsingsområder. Vi vil ikke nødvendigvis at de skal bli som «oss». Men vi ønsker å dele våre goder med noen, ønsker å vise medmenneskelighet, at de og vi er mennesker med samme verdi.

For oss er ikke en skole eller vannverk det viktigste, men å bygge relasjoner og vennskap. Mange  organisasjoner gjør det samme som oss. Men få organisasjoner har tid eller interesse av å bli værende i landsbyen etter  at prosjektene er over. Det er som å gi en sykkel til en 5-åring. Barnet må holdes og støttes, noen bare litt, andre til det verker i ryggen.

Det å bryte den endeløse sirkelen av «vi har ris i dag, vi har sikkert ris i morgen» - filosofien tar tid. De må oppleve at det faktisk går fortere med sykkel, og at det til og med er gøy!

Ytre påvirkning
Nå er det mange ting som vekker oppmerksomheten til disse til nå så «godt» bevarte menneskene. Strøm til landsbyen betyr TV. Fra å samles rundt åpne bål i kveldskumringen, samles familien mer og mer rundt TV-en med heller dårlige Thai såpeoperaer med krangling, drap og utroskap.

Noen av de yngre har vært i byen, De kommer hjem med finere klær og høye hæler. Det minner om de hærskapelige bildene de har sett på skjermen. «Det finnes et bedre liv utenfor». En stor prosent av dem som blir rekruttert til traficking og prostitusjon blir «lurt» av familiemedlemmer og nære venner.  Laotiske damer er kjent for å være de fineste, de er enkle, høflige og svært underdaninge, for ikke å glemme deres «naturlig ynde». I meg reiser det seg et rop; «Nei, de Laotisk jentene er ikke tilsalgs!»

I årene framover vil opplysning og utdanning bli høyere fokusert i prosjektene våre.


De innsamlede midlene fra KG’s elevaksjon 2012 skal fordeles på tre år. Her er resultatet fra de første to årene:

Ban Phoung Ven

Bygde ny skole  med tre rom + computer rom


 Folkeslag: Lao Lom

68 familier, ca 350 mennesker

NMS/KG 2013

Ban Nadii

Drikkevann til landsby

 
Folkeslag: mange folkegrupper sammen.
67 familier, ca 350 mennesker
NMS/KG 2013


Ban Phosi

Stor skole for 8 landsbyer 6 rom + computer rom


Folkeslag: mange folkegrupper, Ca 1500 mennesker, Støttepartnere: NMS/KG 2012


Ban Nalam
Drikkevann
 
Folkeslag:
Lao Lom + Khmu

34 familier, ca 200 mennesker

NMS/KG 2013

Landsbyen Ban Nalam ligger i enden av en lang grusvei innover i heiene og skogen. Terrenget og | beite, litt furuskog, dyp jungel og ikke minst de nydeligste risåkrer. Det er spesielt å komme dit nå etter at de har fått vann. Takknemligheten, og gjestfriheten stråler ut av menneskene vi treffer.

Det første resultat av arbeidet møtte vi allerede på «tempelplassen». Ja dette er en buddhistisk landsby. Byggingen av det nye templet har stanset. Vi valgte allikevel å installere en vannpost inne på munkene sitt område. De trenger drikkevann og  Guds godhet på lik linje med alle andre.

Khampong, vår gode myndighetsperson forklarer hvor viktig samarbeidet mellom kirka og myndighetene har vært og viser til de to store korsene som er malt på vannbassenget.



Ban NaxayThong

Drikkevann for skole og for 6 landsbyer som skal samles her
 
Folkeslag: Lao Lom, Khmu, Mong ++

1500-2000 mennesker

Nok et nydelig landskap med hjertelige mennesker. 6 omkringliggende landsbyer vil flyttes til dette vakre stedet. Myndighetene har satt seg svært strenge mål: alle i Laos skal ha tilgang på drikkevann innen 2020. Det gjør vondt å tenke på disse vakre omliggende landsbyenesom skal flyttes og sentraliseres. Samtidig forstår vi hvor viktig drikkevann er.

Vannet er nå på plass til skolen og det kommende tettstedet.


Lærerhøyskole
 
Drikkevann til lærerhøyskole

3500 elever og lærere.

Vi har hatt ansvaret for den 7 km lange ledningen fra kilde i fjellene fram til universitetet, mens en annen NGO har gitt drikkevannet. – Og her lyser renseanlegget mot oss nesten som en altertavle.

NMS/ KG 2012


Nye prosjekt

Vi driver vanligvis ikke oppsøkende arbeid, dvs vi leter ikke etter de værste områdene selv. Myndighetene peke ut landsbyene med de størst behov.

Men på en av våre lange kjøreturer møtte vi disse barna. Landsbyen var ny, antakelig folk som har holdt seg skult i skogen  og nå kommet ut. Det er ikke så uvanlig å se slike nye bosetninger, men barna så ikke sunne ut.
De vinker når vi reiser, men vi sitter tause. Hjertene våre lider nok en gang.


Min sjef, Khampheng og jeg har den samme lidenskap; «hvordan kan vi hjelpe disse?»

torsdag 2. mai 2013

Et vakkert land med mange muligheter

Vi vil ikke nødvendigvis ha dem ut av skogen, og de kjenner kanskje stiene godt selv. men noen vil vise dem den bredere vei, som de fort vil løpe på. vi kan kanskje la dem se hvor mye de har allerede, og hvor begeistret vi er i det. vise dem at verden er større, men ikke nødvendigvis så mye mer lykkelig.















Middagen berget


I kveld har jeg hatt en nydelig slange middag med dr. Khamphone (presidenten i kirka her). vi skulle besøke en landsby, og holdt på å kjøre på en slange. den klarte seg heldigvis... men opp gikk to dører i bilen og ut stormet min sjef og fylkesskolesjefen. Ut i åkeren bar det med en voldsom fart. et minutt senere var middagen berget. Tigerslange er ikke farlig for mennesker, og er den beste slange å spise....
Den var fryktelig seig...

onsdag 6. mars 2013

Renere mat finnes ikke


Dårlig trykk og alt for lite vann. Riktignok kommer vannet gjennom 7 km lang ledning, så noe trykk forsvinner på veien. mens vi stod og funderer over problemet sa det plopp, og ut kom det en frosk, etterfulgt av en kraftigere sprut.

 


Fylkesskolesjefen tok opp frosken, pakket den inn i noen grønne blader og var veldig fornøyd da han la den ned i lomma. Dette blir en deilig kveldsmat.....
Og hvilket liv.... for en frosk.... for ikke å snakke om avslutning.... 7 km bobbane, for deretter å bli pakket inn som en konge og servert på et fat....

mandag 25. februar 2013

Hektiske dager i prosjektet

Håp og muligheter er ikke bare opp til oss, men vi påvirker... og det gjør en forskjell



Ja, vi har vel aldri hatt større produksjon eller bygd mer enn det vi gjør i disse dager....

Som ingeniør, og som misjonær elsker jeg å se at noe skjer.....

På grunn av innsamlingene fra to videregående skoler i Norge, KG i Oslo og Dalane vgs i Eigersund, har vi startet mer enn vi noen gang har startet:
Område som skal få drikkevann i 2013
Xiangkhoang er et av verdens mest bombede områder. Historien om de Amerikanske bombeflyene er ikke eldre enn 35 år, og har satt så dype og vonde spor i folkene her. Det bygges store minnesmerker til minne om landsbyer som ble utslettet, ja også et sykehus ble utslettet.
Vi føler med folket og dem som mistet sine, samtidig ønsker vi ikke bare å "dulle" med de vonde minnene, men også å gi håp for framtiden.
Bomber som benk og blomsterbedd
Yrende liv på det lokale markedet

Laos er et land nesten ingen kjenner til, et fjelland med over 50 forskjellige språk og etniske grupper. Landet er kommunistisk, noe som for oss synliggjøres i statlig kontroll. Samtidsig ser vi at landet utvikler seg, noe seint, men samtidig sunt. Innen 2020 vil de ha fjernet fattigdommen. Dette er selvfølgelig et enormt mål for et av verdens fattigste land. Men  målet er vi med på, og sammen med lokale myndigheter og Lao evangelical Church jobber vi for å nå dette målet.

I 2010 og 2011 bygde vi skole og drikkevann i et område som intil nå har vært urolig. Vi hadde planer om å bygge ytterligere en skole her i år. Men pga uroligheter forrige uke, har vi måttet flytte prosjektet til en annen landsby.

Vi ser ofte at folk som har gjemt seg i skogen siden kommunistene overtok, nå kommer ut, og vil sende barna sine på skolene. Vannverkene vi nå er blitt kjent for er også viktige. Helse synes å ha en nær tilknytning til vannkvaliteten, det er synlig og det ryktes selv til de mest bortgjemte landsbyer at livet faktisk er enklere der ute. Som et resultat av drikkevann i landsbyen får kvinnene ledig tid til grønnsaksdyrking og ofte de nydeligste silkeveverier.

Stor skole i Muang Khon.

Vi har tidligere vært i de minst tilgjengelige områdene i provinsen. Myndighetene har i lengre tid bedt oss om å hjelpe til også i mer sentrale områder. Like før jul startet vi bygging av den største skolen hittil. Vi kaller den en NMS/KG-skole, og skal i tillegg til eksisterende bygg gi barn fra 6 landsbyer rundt en bedre skole og tryggere omgivelser.








 

















Vi har til nå hatt 21 effektive byggedager, og det gjenstår ca 30-40 dager før skolen skal være ferdig.Før vi kan arbeide videre må sementen få tid til å herdes. Vi kjørte derfor de to teknikkerne våre til neste prosjekt:

En ny tre roms skole i landsbyen Ban Naa Dii (gode risåkrer)

200 voksne mennesker møtte oss med spader i hendene.












 






Som gode kommunister er de vandt med dugnad. Det går effektivt og fort. noen må lære å blande sement for første gang, og å nivvelere høydene på grunnmuren er viktig. En lang plastledning fylles med vann. Fra utgangspunktet kan en avsette nøyaktig høyde til alle andre hjørner.

Vi stopper ikke der, men kjører videre til to landsbyer til. her skal vi bygge to vannverk. 

Bomberyddings teamet fant 5 kilo jernsplinter, men ingen udetonerte bomber 
Khampheng, min sjef og prosjektleder går gjennom de 10 punktene vi alltid går igjennom.
 Det handler om hva vi forventer fra landsbyen, dugnad og materialer de naturlig har. Det er bestemt hvor mange dager det skal ta, og oversitting av frist vil føre til at vi flytter alt til en annen landsby. Punkt nr. 7 er "samkhan sut" (det viktigste), sier  Khampeng. Teknikkeren som skal bo i landsbyen mens arbeidet gjøres skal få mat og hus. Han er gift og har to barn. Ingen skal tilby ham damer, og han skal ikke spørre etter noen. Alkohol og andre rusmidler er helt forbudt...
Damene kommer med sine spader. De er i høyeste grad klare for å slippe å gå de 2 timene etter vann hver dag

Allerede etter møtet starter arbeidet med å grave 2000 meter grøft for hånd.

Vi ønsker å innhente det landet ligger under i utvikling, og samtidig strekke oss mot framtiden.

Dette må vel kunne kalles snik-evangelisering? eller  "Holy water"?
Så siste stopp: vannverk eller riktiger nye ledninger til et vannverk til en lærerhøyskole med over 3300 studenter. Andre organisasjonener har kalkulert dette prosjektet til over det doble av det vi bygger det for. rektoren sammen med fylkesskolesjefen er imponerte og viser oss resultatet. Det er gravd 7000 meter grøft ca 05 meter dyp. I den ligger det nå delvis skjult en 50 mm plastledning. Det skal være ei grovsil og filter i inntaket, samt et større sandfileter med tre kamrer i slutten. For å sikre god kvalitet har et Amerikansk prosjekt gitt kjeramiske filter og rensesystem på høyt nivå. "Vannet er så godt at vi kunne ha solgt det" sier den stolte rekoren.

Fylkesskolesjef Khamphan viser fram hva som kom ut av den nye lednbingen. Det skal jeg skrive om i neste innlegg...
Khampheng og jeg bærer på en ny drøm for dette universitetet: Kanskje vi kan få til en utveksling av norske studenter eller elever hit?  Lærerstudentene Vi drømmer også om å få installere et datarom med hjelp av brukt utstyr fra Norge. Foreløpig har vi ikke funnet en løsning på kostnadene for frakt av en container fra Norge til Laos. Får vi det til, kan mellom 50 og 100 skoler få datautstyr.









Follow by Email