tirsdag 14. oktober 2008

ekstrainnsamling til flom i Udomxai

Hjelp flom-ofre i Laos

De fleste av dere har allerede mottatt informasjon om flommen i Laos. Vi har fått mange oppmuntrende svar og spørsmål om hvordan vi kan hjelpe. dette gjør at vi med større frimodighet kan tørre å be om hjelp.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har nå bestemt at de vil setter i gang en innsamlingsaksjon for ofrene av flommen som har herjet i Laos den siste tiden.

I Laos hovedstad, Vientiane, har tusenvis av frivillige sammen med soldater stablet en 2,5 meter høy mur av sandsekker øverst på en flomvoll for å beskytte hovedstaden mot vannmassene. Det bor 200.000 innbyggere i selve sentrum og om lag 700.000 i omkringliggende områder.

På et tidspunkt stod Mekongelven 13,68 meter over det normale nivået. Det eneste som forhindret en oversvømmelse av hovedstaden var den oppbygde muren av sandsekker. Mange, særlig de fattigste har likevel mistet hjemmene sine.

Provinshovedstaden Udomxai har også blitt hardt rammet. Store deler av sentrum ligger nær elven. Da hele elven vokste fikk den en enorm kraft og fart. Hele markedsområdet med restauranter, handelslokaler og boliger ble radert bort.

Tre landsbyer, hvor NMS er engasjert, har blitt isolert pga. broer som har kollapset, boliger og en skole som er ødelagt. Ødeleggelsene av risåkrene betyr også magre tider resten av året. Til sammen er skadene i landsbyene på ca. 240.000 kr.

NMS har derfor opprettet en egen innsamling for naturkatastrofen. Gaver kan betales inn på kontonummer 8220 02 85030 og merkes 643484 8032.


For mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg i Thailand på telefon 51 47 65 65 (norsk takst) eller e-post: mydland@nmsthai.com.

Oversikt over behovet:
  • Mat til ett menneske i 15 dager: kr. 60
Behov: 200 mennesker
  • Klær til ett menneske kr. 35
Behov: 200 mennesker
  • Hus: til en familie kr. 3 000
Behov: 17 familier
  • Skole kr. 168 000
  • Reperasjon drikkevann kr. 13 000

søndag 12. oktober 2008

Skadene etter flommen i Nord-Laos

Skadene etter flommen i Nord-Laos
Den plutselig voksende elva fikk en enorm kraft, og tok med seg alt på sin lange ferd mot stille hav. I Udomxai opplevde familier å miste alt, hus, mat, klær og redskaper. Risåkrene ble totalt ødelagt.

En skole ble slått helt flat.


Tilsammen er skadene i disse landsbyene på ca kr. 240 000.










fredag 3. oktober 2008

Staute nordmenn i Laos

Staute nordmenn i Laos




Så endelig er de på plass; Eirik og Kristian, to staute norske gutter.






Torsdag kveld tok vi imot to nokså trøtte ungdommer som hadde reist over 24 timer. De tok imot tilbudet om kveldsmat med brød, ost syltetøy og juice og deretter ei seng.



De har fått hvert sitt rom i en stor idrettshall. Her skal de bo i 6 måneder. Guttene er sendt ut av Hald international center i Mandal, og inngår i et internasjonalt fredskorps. To ungdommer fra Laos skal være i Kristiansand disse månedene. (det vil også være to ungdommer i Mukdahan, hvor vi bor, og to i Bangkok).



I Laos skal guttene lære seg litt Laotisk før de starter engelskundervisning og evt. dataundervisning for det Laotiske volleyball landslaget.




I går hadde vi en runde på byen. Enkle ting som såper og håndklær måtte kjøpes inn. jeg tror de satser på å bruke samme håndkle først på tallerkener, så på kropp og så på gulv. Når en handler for 700 000 kip på en dag må en tenke seg om. Tallet er i allefall stort, og sedlene mange!!!



Om 14 dager kommer de på besøk til oss i Thailand. Da blir det impuls samling med ungdommer fra Laos, Kambodsja, Thailand, Singapore, Norge og Findland. Det blir utrolig spennende å treffe ungdommer fra så mange land, og å kjenne på felleskapet tross språkbarriærer og kultur.


Flom og ødelagte hjem

Flom og ødelagte hjem
For 5 dager siden opplevde deler av Laos den værste flommen noensinne. Vi skrev for en mnd siden om flommen i sør-øst Asia, og håpet da at det skulle snart være forbi. Men nå på tampen av regntida opplever vi igjen monsunregnet med sin intensitet.

Mekongelva sto 13 meter over normal vannstand, og var bare 2-3 meter fra å oversvømme hele hovedstaden Vientiane. Det ligger store voller med sandsekker langs elva og viktige veiforbindelser. Mange, særlig de fattigste har mistet hjemmene sine.


Rapport fra Udomxai og prosjktområdene våre:


Provinshovedstaden ble rammet voldsomt. Store deler av sentrum ligger nær elva. Da elva vokste fikk den en enorm kraft og fart. Hele markedsområdet med resturanter og handelslokaler og boliger ble radert bort. Det er ingenting tilbake der.


Boligen som kirka holder til i ligger også lavt. Her sto vannet opp til halsen på folk (dvs ca 3 meter over gardsrommet). Heldigvis var ikke strømmen så kraftig der, slik at huset ble stående. I Udomxai mistet fire 4 personer livet. Menigheten takker Gud for at flommen ikke kom om natta. Da ville mange menskeliv ha gått tapt.

De tre landsbyene"våre" fikk også hard medfart (særlig den buddhistiske landsbyen). Landsbyene ble totalt isolert da elleve broer på den omlag 1 mil lange grusveien forsvant. 17 boliger med alle eiendeler og all ris forsvant i vannmassene. Folk har kun det de gikk i tilbake. En skole (som ikke har vært en del av prosjektet vårt) ble ødelagt. Risåkrene er ødelagt, noe som betyr magre tider i året framover. Vi har ikke fått oversikt over skader på vannforsyningen.

Vår medarbeider, Salom måtte gå til fots over 2 mil, og svømme over elvene for å nå landsbyen. Vi har kjøpt inn laken og det enkleste utstyret. Familiene som mistet hjemmene sine er innkvartert i den nye skolen som vi fikk ferdig i april.

Nå nærmer den kalde tida seg fort. Oppi fjellene her kan temperaturen gå ned mot 5 grader om natta.


Hvem har skylden

Vi kan alle være med å be for disse flotte menneskene. I disse områdene har folk et nært forhold til det åndelige. En slik hendelse kan oppleves som en straff, eller at noen er skyldige i ikke å behandle åndene riktig. Be om at de midt i denne fortvilte situasjonen ikke vender sinte ansikter mot Gud, men kan få oppleve at det er en god Gud som beskytter.

søndag 7. september 2008

Millioner truet av flom i Indo-Kina

Millioner av mennesker i Laos, Kambodsja og Thailand er truet av tidenes verste flom i Mekong-deltaet.


Områdene langs Mekong blir årlig rammet av flom, men aldri så omfattende som i år.


Totalt bor det mer enn åtte millioner mennesker i områdene som er truet av flom.
Flere måneders usedvanlig kraftig monsunregn har fått Mekong til å nå det høyeste flomnivået som noen gang er registrert.

I Thailand er minst 100 000 mennesker berørt av flommen. Minst 1000 hus og flere hundre veier er ødelagt av flomvann. I tillegg er store jordbruksarealer satt under vann, melder thailandske aviser.
Fire mennesker har så langt omkommet i flom og jordskred i Laos.
Frivillige stabler sandsekker
I hovedstaden Vientiane har tusenvis av frivillige sammen med soldater stablet en 2,5 meter høy mur av sandsekker øverst på en flomvoll for å beskytte hovedstaden mot vannmassene, skriver Vientiane Times.
Det bor 200 000 innbyggere i selve sentrum og om lag 700 000 i omkringliggende områder.
På torsdag stod Mekongelven 13,68 meter over det normale nivået. Målingen slettet rekorden fra 1966 da flommen nådde 12,38 meter på sitt høyeste og oversvømmer hovedstanden fullstendig.

Tekst: TORSTEN HANSSEN , adressa.no

torsdag 4. september 2008

Flasker seg for Laos

Flasker seg for Laos
På sommerens regionstevne i Froland i Agder ble deltakerne utfordret til å støtte prosjektet "Rent vann til Laos". For kr. 30,- kunne deltakerne kjøpe sin egen vannflaske med spesialdesignet logo på. De kunne selv velge om flaska skulle være tom eller full av vann – hovedsaken var at overskuddet av salget skal gå til et prosjekt som skal skaffe penger til et vannprosjekt i Laos. Det ble solgt flasker for over 2000 kroner på regionstevnet.

MenighetscupenAdministrasjonsleder i Region Agder, Kirsti Torvik (bildet) har vært en av pådriverne til
at ideen har blitt realisert. Hun kan fortelle at flaskene også er blitt solgt på ulike arrangementer som har vært på Havglimt og Åpta misjonssenter i sommer. I tillegg skal flaskene selges under Menighetscupen i Kristiansand i september. - Dette er Norges største innendørsturnering i fotball, og jeg regner med at det kommer til å gå med en del flasker der også, sier Torvik. Dette året vil NMS i tillegg få de øvrige inntektene fra Menighetscupen. Også disse midlene vil gå til vannprosjektet i Laos.

Ta kontakt!
Ideen med vannflaskene er hentet fra lignende tiltak i kommuner og idrettslag, og Region Agder har store forventninger til at man i ulike NMS- og NMS U-sammenhenger vil selge mange flasker – tomme eller fulle – og samle inn mange penger til dette viktige prosjektet.
Hvis du har lyst på en slik flaske, ta gjerne kontakt med regionkontoret i Kristiansand,
tlf. 38 12 58 50, eller send en e-mail til agder@nms.no.
NMS støttet prosjekt i Laos


Vann og skole i Udomxai:


Ban Na Chane, Vang Monh og Phon Hom Udomxai er en provins som ligger nord i Laos, med bare timers kjøring til grensen til Kina og grensen til Vietnam. Det tar ca 15 timer å kjøre fra hovedstaden Vientiane til provinshovedstaden Muang Udomxai. Langs hovedveien til Kina, eller landeveien som vi ville kalt det, ligger det spredte landsbyer. Laos har en mengde folkegrupper, noe vi ser på forskjellene i klesdrakt og byggeskikk. Språkene er også helt forskjellige. Veien er smal. Sjåføren håper og tror at det ikke kommer møtende trafikk. Veien er heller ikke den beste for dårlige rygger. Men noen ganger må farten senkes. Landsbyene ligger helt opp til veien, ja, veien er ofte det eneste lekeområdet for barn, hunder, griser og høns. På den ene siden av huset er det ofte skrått ned mot elva, så kommer veien og hus på andre siden før jungelen nærmest velter seg oppover fjellsiden.

Etter to timers kjøring på en sidevei finner vi landsbyene Na Chane som er budhistisk, Vang Monh som er kristen, og Phon Hom som er annimistisk (tror på ånder i ting).

Det er påfallende; denne sideveien er bedre enn hovedveien! Khampeng forklarer at det var nødvendig å utbedre veien før det kunne fraktes bygningmarterialer til landsbyene. Dette ble derfor en del av prosjektet. En bulldoser hadde tatt størstedelen, resten hadde landsbyene selv gjort på dugnad. Vi har det litt travelt: vi vil rekke de tre landsbyene hvor vi har startet et samarbeid allerede. Og vi vil se skolene før de stenger for dagen, og den siste landsbyen før det blir mørkt (men det rakk vi ikke).

I disse landsbyene skal vi være med å bygge ny skole og rehabilitere en annen, skaffe drikkevann og starte voksenopplæring. Arbeidet er allerede i god gang med en stor dugnadsinnsats. Na Chane er buddhistisk og er den innerste landsbyen. Vi stopper ved den innerste landsbyen først. Her er arbeidet med å bygge ny skole allerede godt i gang. Tomta ble ryddet og planert av 200 mann på en dag. Nå har de en skiftordning der 10 mann er på dugnad hver dag. Det vil komme barn fra mange omkringliggende landsbyer og hele 8 folkegrupper med forskjellige språk. Det er landsbyene selv som har kommet med ønske: skole, drikkevann og voksenopplæring.



Behovet for ny skole er tydelig. Det er to til tre klasser i hvert klasserom. Klassene har mellom 30 og 40 elever hver. Det går barn i forskjellige aldrer i hver klasse. En ti-åring som begynner på skolen må starte i 1. klasse og må gå sammen med 6, 7, 8 og 9- åringer. Skolepult og stol er stokker som er delt på midten. Det er bare plass til et halvt ark på pulten.

Skoleprosjektene i Udomxai går mot nå mot slutten. De nye skolene og de rehabiliterte skolene skal ha innvielse i begynnelsen av mai.

Ledertrening: Det er holdt et 5 dagers kurs i administrasjon, organisasjon og ledelse. Landsbyledelse, politi, kvinner og ungdommer, i alt 45 personer, (15 personer fra hver av landsbyene) deltok.

Voksenopplæring: 202 personer i alderen 15 til 45 har fått basic opplæring i lese/skrive og matematikk 2 timer pr dag 5 dager i uka siden november. Undervisningsopplegget er godkjent av undervisningsdepartementet i Laos.

Innvielse av skole i Udomxai, Laos Det er en stor dag for de vel 200 barna. Skoledagen begynner som vanlig, på den gamle skolen. Hvert klasserom har to klasser med to tavler og to lærere Men stråflettverket mellom nabo klasserommene gir ikke særlig lydisolasjon. Frisk luft og dagslys er det nok av (varme og regn også, når sesongene er på sitt værste. Skolen er allikevel så attraktiv at over 90 % av barna i området går på skole i minst 3-4 år.

Den nye skolen lyser mot oss med sine kritthvite vegger. Her har det blitt gjort mye godt arbeid, mesteparten på dugnad av landsbybeboerne selv. Det blir friminutt, og barna tyter ut av alle vegger. Det er så herlig å se; klærne er forskjellige, hudfarge forskjellig, men de leker jo akkurat likt barna hjemme.

Men så ringer klokka (en gammel hjulfelg). Barna springer til oppstillingsplassen, og etter litt dirigering av lærerne står alle på rekker. Så kommer talene fra lærere og NMS-representanten. Thai må oversettes til Laotisk. De fleste forstår laotisk, selv om de snakker Khomu. Så får de beskjed om at de kan hente skolesakene sine i den gamle skolen for så å gå i samlet tropp til den nye skolen. Klasseromutstyert (dvs tavla) må tas med. I samlet flokk og med rungende sang inntar de den nye skolen. Her der det pulter plass til ei hel bok i dybden og tre-fire barn i lengden. Det er trebenker som er store nok og som kan flyttes på, en luksus så stor. Skolen har ikke glass forran vinduene,for her trengs mest mulig lufting, det er heller ikke lys i taket eller vifter mot varmen. Men taket er ekstra isolert slik at varmen på loftet ikke brenner dem i hodene.

Dette er fjellfolk som tydelig er vant med sammarbeid i åkrene og hardt arbeid i varmen. Det er noe værbitt samtidig så inderlig i disse flotte ansiktene. Det er ofte vanskelig å gjette hvor gamle folkene er. Det virker ikke som om alder har så stor betydning her heller. De blir gamle selvom alderen ikke altid er så høy. Vi kjenner på en utrolig glede over å få være med på å gi disse landsbyene bedre levekår.

Kvinnene trenger ikke gå lange avstander for å finne godt nok vann (som allikevel må kokes). Nå er det vannkraner flere steder i landsbyene. Det er også bygd do, eller latriner. Bedre vann og renere uteområder vil bety mye for levevilkårene. Samtidig har mange av de voksne i landsbyene vært med på voksenopplæring i lese/skrive, og rekning.

Vi må be om at menneskene her får bevare sin stolthet og egenart, samtidig som de får sin del av utviklingen verden ellers har. Midt i dette ber vi om at de ser at det finnes en Gud som viser sin uendelige kjærlighet mot dem.

onsdag 27. august 2008

Godt over 40 000 kroner til Laos!

Stevne i prestegården i Sokndal
-vennskap og samhold over menighetsgrenser
Stevnet i Prestegården er en årlig begivenhet i Sokndal. I år var det bestemt at inntekten skulle gå til Landsbyutviklingsprosjekt i Laos som Det Norske Misjonselskap (NMS) er med og støtter i samarbeid med den lokale kirka. Det er i dette prosjektet Atle skal jobbe. Fokus så langt er rent vann, sanitær, bygging av skoler og voksenopplæring.

Det er med stor glede og en viss ærefrykt vi kan fortelle om stevnet som på lørdag ble holdt i prestegården i Sokndal. Spesielt gledelig var det for oss at det var et fellesarrangement laget istand av både kirka og pinsemenigheten Betania. Siden vi har tilknytning til begge menighetene og begge menighetene støtter oss og ber for oss som misjonærer, varmer dette veldig. Enhet blant oss kristne er også noe som ligger vårt hjerte veldig nært. Vi må være rause med hverandre og hjelpe hverandre til å peke på Jesus og hans kjærlighet. Vi skulle så gjerne ha vært dere selv...

I tillegg til menighetene har foreninger og enkeltmennesker stilt opp på mange ulike måter.

Vi ønsker å si TUSEN TAKK til alle som har vært med å bidra både praktisk og økonomisk! Vi ønsker også å benytte anledningen til å takke alle dere som er med og ber for oss i det daglige. Det betyr enormt masse for oss!

Siden vi ikke selv fikk være på stevnet, har jeg bedt vår gode venn Ragnvald Immerstein som jobber som daglig leder og kirkeverge på kirkekontoret i Sokndal om å skrive en stemningsrapport som her siteres sammen med bilder han har tatt:

"Det var med en viss spenning i kroppen vi så frem mot lørdag 23. august 2008.Gode medarbeidere og godt samarbeid hadde sikret at det meste var under kontroll, men likevel...Hvordan blir været? Kommer det folk? Klarer vi å få en god atmosfære? .... Men dagen gjorde alle “bekymringer” til skamme. Det ble en flott stevnedag med passe sol og godt og lagelig vær på alle måter.

Stevnet satte ny besøksrekord ifølge soknepresten, med over to hundre deltagere. Det var forresten ikke så lett å telle dem, for noen var i prestegårdshagen, noen var på gårdsplassen og holdt på med stylter, støvelkasting, kaste på boks og andre aktiviteter. Andre igjen var i garasjen på loppemarkedet. Stevnet samlet både voksne, unge og barn, og stemningen var god blant alle. Vi har da også bare fått gode tilbakemeldinger på stevnet etterpå (Noen savnet det tradisjonelle åresalget, men det var så mye annet).
NMS-foreninger stod for basar I programmet hadde vi felleskor med tradisjonelle bedehussanger anført av Olav Lundø, men også ungdom med og som bl.a. sang “Knocking on heavens door” og rappet (Øyvind Bjaanes m.fl.).Det var basar med mange fine gevinster, barnelotteri, amerikansk auksjon og auksjon på spesielle gjenstander fra loppemarkedet. Store og små koste seg med grillmat og prat i lange baner. Og mot slutten hadde ivrige damer satt frem kaker i mengde, så da ble det kaker og kaffe.
Kø foran grillmaten Vi avsluttet med en liten apell av undertegnede. Jeg leste fra Salme 19: “Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk ... Det er ikke tale, det lyder ingen ord, men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.”Jeg tenker at denne “forkynnelsen” henger sammen med den evige sangen som vår elskende himmelske far har sunget helt siden menneskenes fall. En sang om lengting etter barna som er borte (Jfr. Dagsland/Hillestad: “Då badnå forsvant”). Vi håper og ber om at vårt stevne kan være med på å gi toner og kropp til den sangen her i Sokndal, men også at midlene vi samler inn kan bli til toner i den samme sangen i Laos, når mennesker opplever en kirke som hjelper dem med bl.a. rent vann. Så vet vi at Den Hellige Ånd kan ta alt i sin tjeneste, og vi hadde bedt om at denne dagen skulle bli til Guds ære. Samarbeidet med Pinsemenigheten Betania frister til gjentagelse også, både fordi vi hadde mer folk å spille på til de ulike oppgavene, men også fordi dette er en utmerket måte å demonstrere vennskap og samhold over menighetsgrenser, i en fin sosial sammenheng."