Laos
- et glemt land?
Da vi fortalte folk at vi skulle være misjonærer i Laos, var det mange som bare trakk på skuldrene. Laos er ikke et sagnomsust land, ja folk flest vet ikke om dett er et land i Asia eller en by i Afrika.
Dette lille, særegne landet, med risåkrer, og skogkledde fjell, klemt mellom de større søskenene Kina, Vietnam, Thailand og så vidt Burma, har grodd seg fast i våre hjerter. Det har snart 6 millioner mennesker totalt, fordelt på over 50 nydelige folkegrupper. Mange av disse små folkegruppene har fortsatt sin identitet med særegen kultur og språk. Bambushytter på pæler eller på bakken ser vi forskjell på. Noen har ei stor sol som symbol på husveggene, da er de Hmong-folk. Selv om de fleste har byttet ut tradisjonelle klesdrakt med mer ”lettvint” bekledning, ser vi fortsatt disse flotte besmykkede kvinnene med store hodeplagg.
Har de ett bryst ute, eller løst, er de allrede gifte (godt å vite!). Noen av dem lever i ”skogen” med svibruk, og flytter hvert 5-10 år. Andre, men det er fortsatt et fåtall, har slått seg ned i de voksende byene. Særlig hovedstaden, Vientiane, med den fransk-inspirerte arkitekturen og mattradisjon, har lokket til seg arbeidskraft fra landsbyene. Byen er ikke bygd for dagens trafikk, og i ruchtida kan det stå nokså stille. De store hovedveiene gjennom landet er viktige handelspasasjer for varer mellom Thailnad og Kina. De svingete og smale veiene har ofte en altfor stor slitasje og har bare delvis asfalt. De store kjøretøyene suser gjennom landsbyene som har bebyggelsen helt inntil veien. Et lite dunk kan høres, så var den hanen slaktet.... Ingen stopper for å se hvordan det gikk. Vi ser på de små barna som leker i veien og tenker på våre små hjemme. Det er ikke skjeldent vi ser en buss eller lastebil langt nede i skråningen utenfor veien.
 |
| Landsbysjefen ser utover hyttene han har ansvar for. Han har hjulpet disse fattige bøndene til å få godt vann. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar